I helga vant jeg boka Tordengudens sønn av finnen Arto Paasilinna i ei loddtrekning. Jeg har aldri lest noe av Paasilinna før, men jeg har flere ganger tenkt at jeg skulle gjøre det, så dette passet perfekt. Praten rundt bordet kom inn på Paasilinna og bøkene hans, og den svarte humoren hans ble kommentert.
"Hva er egentlig svart humor?" spurte en. Det ble en liten diskusjon der ord som dyster og livets mørke sider ble nevnt, og vi sa oss ganske snart fornøyd med "definisjonen". Etterpå kom jeg til å tenke på at det ikke bare er humor som er svart.
Penger kan også være svarte, da som et resultat av svart arbeid, altså arbeid som det ikke betales skatt av. En pessimist kan se svart på det aller meste, men han er ikke nødvendigvis svartsynt for det. De mange svartsynte på bedehusene rundt omkring på Sør-Vestlandet kan tvert i mot være veldig optimistiske. Det må de være i sin evige kamp for de ti bud. Det 9. budet handler forøvrig om sjalusi, eller svartsjuke om du vil. Får svartsjuka overtaket, kan det til og med gå så langt at det svartner for en, og da kan det fort bli en svart dag for noen og enhver.
Nå går det derimot mot lysere dager, for om to dager snur sola.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar