onsdag 7. desember 2011

Über die deutsche Sprache

 "I am indeed the truest friend of the German language [...] I would only some changes effect."
Sitatet ovanfor er henta frå forfattaren Mark Twain si eiga, ordrette omsetjing av ein tale han heldt på tysk i Wien i 1897. Som tidlegare tysklærar og stolt eigar av eit tysk hovudfag har eg naturlegvis fått med meg at det finst både ein del fordommar og ein viss motvilje mot det tyske språket rundt omkring. Dette er altså langt ifrå noko nytt og femner vidare enn norsk skuleungdom.

Dei aller fleste kjenner til Gullivers reiser til Lilleput og Brobdingnag (landet med kjemper) i Jonathan Swift sin roman frå 1726. Mindre kjent er det kanskje at Gulliver også reiste til ei rekke andre land, mellom anna Hoyhnhnm-landet. Her herskar hestar over menneska, og språket deira blir skildra slik av Gulliver (kapittel 30):
"In speaking, they pronounced through the nose and throat, and their language approaches nearest to the High-Dutch, or German, of any I know in Europe; but is much more graceful and significant. The emperor Charles V. made almost the same observation, when he said "that if he were to speak to his horse, it should be in High-Dutch."
Gullivers reiser har sin nordiske halvbror i Nils Klims reise til den underjordiske verden av Ludvig Holberg (1684-1754). Forfattaren, filosofen og bergensaren Holberg meinte ganske mykje om det aller meste, og i memoarane sine sa han si hjartans meining om folkeslag og språk han hadde kjennskap til. Om tysk skriv han:
"Det Tydske Sprog er i sig selv haardt og vanskeligt, men giøres endnu vanskeligere ved det, at de vil imitere det Romerske Sprog, saasom de forvirre Ordenes naturlige Orden; thi ved det, at de skille de Ord ad, som Naturen har sammenføjet, og tage det forreste og sætte bagest, kan man ikke forstaae noget deraf, førend man kommer til Enden der af, som gierne sluttes med 2 eller 3 Verba, der styre det Foregaaende, saa at man tidt og mange gange maa læse det om igien. Denne Pinebænk kalde de Tydske Sprogets Ziir og Gravitet."
Dette ville vore musikk i øyrene til Mark Twain. Ingen - heller ikkje norske ungdomsskuleelevar som har fått tysk valfag tredd ned over hovudet av overambisiøse foreldre - kan konkurrera med den amerikanske forfattaren i antipati mot tysk språk. I 1880 ga han ut boka A tramp abroad med eit vedlegg med tittelen That Awful German Language, og det finnest ei eiga nettside med sure oppgulp om tysk signert Mark Twain. Han ville som sagt "some changes effect", nemleg:
"I would only the language method - the luxurious, elaborate construction compress, the eternal paranthesis suppress, do away with, annihilate; the introduction of more than thirteen subjects in one sentence forbid; the verb so far to the front pull that one it without a telescope discover can. With one word, my gentlemen, I would your beloved language simplify, so that, my gentlemen, when you her for prayer need, One her yonder-up understands."
Du synes kanskje at dette begynner å grensa mot hetsing, og at motparten (altså det tyske språket) må få sjansen til å forsvara seg. Som mulig motvekt til Swift, Holberg og Twain avsluttar eg med ei kort og klar melding, truleg frå ein park ein stad i Tyskland:
"Der, der den, der den am ersten dieses Monats hier angeklebten Warnungsbefehl, dass nichts in den Teich geworfen werden darf, selbst in den Teich geworfen hat, angibt, erhält eine Belohnung von 5 Mark."

4 kommentarer:

  1. Ok. Her føler jeg at jeg må skynde meg å komme Jardar i forkjøpet :)

    Det var vel en av våre første språklige diskusjoner for ca. 10 år siden. Jeg hadde mine bestemte meninger om at tysk var stygt og fransk var fint. (Jeg kan ikke noen av språkene særlig godt, men ville tatt fransk som valgfag på ungdomsskolen dersom vi hadde vært mange nok elever som ville ha det. Det var det ikke, så da ble det volleyball istedet, for tysk ville jeg ikke ha, men nok om det).

    Jeg sa til Jardar i beste besserwisser-stil noe om at tysk er så hardt og har så mange stygge lyder, mens fransk er så rundt og pent.

    – Hva heter tre på fransk, spør Jardar.
    – Arbre, svarte jeg (mulig jardar hjalp meg med å huske) med så god skarre/sprake-r jeg bare kunne klare å få til. – Hva heter det på tysk, da?
    – Baum.

    Og det var egentlig enden på den diskusjonen. Sånn bortsett fra at jeg har fått høre det ganske jevnlig de siste 10 årene… Baaaaauuuum.

    SvarSlett
  2. Judith, du kan jo spørja han om han synest nederlandsk er eit mjukt og trillande språk. Tre heiter jo "boom" og blir uttalt omtrent som på tysk...

    SvarSlett
  3. Tommelen opp for dette, Kjell. Jeg husker vagt et utsagn (jeg kan ikke skrive "sitat" siden jeg ikke har det ordrett), trolig avTwain, der han nevner at tysk grammatikk er enkel. En plasserer subjektet i den ene enden, verbet i den andre og "shuffle everything else in between". Den følgende er et sitat:

    "Whenever the literary German dives into a sentence, that is the last you are going to see of him till he emerges on the other side of his Atlantic with his verb in his mouth."

    SvarSlett
  4. Når det gjeld nederlandsk, skal eg av omsyn til borgfreden på jobb rett og slett berre seie at nederlandsk er eit artig språk. Men trøbbel kan ein lage seg også på norsk, om ein held seg strengt til det som Holberg kalla «Ordenes naturlige Orden». Hent den boka som mannen som kvinna som butikken som du avskydde, tilsette, elska, kjøpte. Eigentleg burde vel studentane våre fått noko slikt på eksamen.

    SvarSlett