Som norsklærer for utlendinger har jeg et motto: Keep it simple - eller gjør det enkelt. Det er bedre å skrive enkle og forståelige setninger enn fancy setninger som kollapser og ikke får fram budskapet. Og det er nettopp her det ofte går galt for mange av studentene mine. De blir litt for ambisiøse og prøver å skrive det de oppfatter som et akademisk bra språk eller å si ting like komplisert som de gjør på morsmålet. Det er lett å forstå at professorer og doktorgradsstipendiater har et ønske om å skrive avanserte tekster, men det tar tid å komme dit. I mellomtida er keep it simple den beste strategien.
Derfor har jeg til og med en egen keep it simple-genser som kun brukes når jeg returnerer studenttekster, som en konstant påminnelse som ser ut til å hjelpe. Litt, i alle fall.
Keep it simple er ikke bare et godt prinsipp for dem som holder på å lære seg norsk (eller andre språk, for den del). Mange nordmenn kunne ha godt av å tenke mer i de baner før de uttrykker seg på morsmålet. For eksempel politiet. Jeg lurer av og til på om tåkeprat er et eget emne i politiutdanninga og om antallet striper på skuldra sier noe om hvor flink den aktuelle politimannen er til å pakke inn enkle budskap i unødvendige ord - helst substantiv, selvfølgelig. Problemet synes nemlig å tilta jo høyere opp i politisystemet personen hører hjemme. Etter ei trafikkulykke i 2021 fant politiet narkotika i ulykkesbilen, noe operasjonslederen uttrykte slik til VG:
Jeg kan bekrefte at det i forbindelse med ulykken ble gjort funn av narkotika i tilknytning til kjøretøyet.
Andre ganger er det faktisk gode grunner til å ikke gjøre det enkelt. Lovtekster er det beste eksempelet på det. Her trumfer presisjon alle andre ønsker og målsetninger. En lærer i et juridisk emne jeg tok en gang, sa det slik: Lover er ikke skrevet for å forstås, men for å ikke misforstås.
Ei anna gruppe som har gode grunner til å ikke følge min keep it simple-filosofi, er politikere. For dem er det jo ofte om å gjøre at bordet - eller mer presist: ordet - ikke fanger. Jo mer krøklete og ordrikt man har formulert seg, jo enklere er det å omtolke og bortforklare senere hvis man blir konfrontert med noe som kan ligne et løftebrudd, en tvilsom forklaring eller en innrømmelse. Kanskje var det det avtroppende minister for forskning og høyere utdanning Ola Borten Moe tenkte på her om dagen.
Etter avsløringa av at han hadde gjort klønete (mange vil si: utspekulerte) aksjekjøp, ble han spurt av VG om han hadde snakket med statsministeren om å få bli sittende som minister. Det hadde han ikke. Så da var naturligvis neste spørsmål: Burde du gjort det?
Til dette svarte Borten Moe: Ja, det burde jeg - slutt å mase! Altså, det var det han mente. Det var ikke det han sa. Han sa:
I retrospekt kunne man kanskje spekulert rundt det, det tror jeg imidlertid hverken er i sakens kjerne eller et stort poeng for hverken nåtid eller fremtid.
Kunst, er det. Rett og slett kunst!
PS: Den nevnte keep it simple-genseren fant jeg i et butikkvindu bare minutter etter at jeg hadde fått ut litt frustrasjon over studenter som skrev for komplisert. Det var bare én igjen av genseren, den passet meg perfekt, og den var på 70% salg. Dette tolker jeg som at høyere makter støtter filosofien min.
