I matematikken er faktorenes orden likegyldig. Slik er det definitivt ikke i det norske språket. Nettbutikken enklereliv.no selger kjølehansker, som egentlig ikke er noe annet enn grytekluter i hanskeform. I reklamen for produktet står det:
“Mange brenner seg hver eneste dag når de tar ting ut og inn av ovnen, eller når de løfter av kokende kjeler.”
Er nordmenns læreevne virkelig så dårlig? Er det bare et optimistisk framtidsscenario at brent barn skyr ilden? Hvis denne påstanden er riktig, trenger vi helt andre tiltak enn kjølehansker, som for eksempel store, neonfargede huskelapper eller utstrakt bruk av hushjelp. En situasjon kjølehansker derimot kan gjøre noe med er: “Hver eneste dag brenner mange seg når de tar ting inn og ut av ovnen.”
Ved å bytte om på subjektet (“mange”) og adverbet (“hver eneste dag”) forandrer vi altså budskapet fullstendig, selv om begge strukturene er helt perfekte setninger. Dette illustrerer noe viktig i informasjonsstrukturen i norsk: Vi liker å ha den viktigste informasjonen så langt bak i setninga som mulig i vanlige utsagn. “Mange brenner seg hver eneste dag” er derfor svaret på “Hva gjør mange?”. “Hver eneste dag brenner mange seg” svarer derimot på spørsmålet “Hva skjer hver dag?” - og i denne annonsen på “Hvorfor trenger vi kjølehansker?”
Et annet morsomt eksempel på faktorenes orden fra markedsføringsverdenen er Maaruds slagord “Maarud, så maa’ru”, som vanskelig kunne tolkes på annen måte enn at Maarud potetgull gir deg diaré. Etter et år eller to gikk dette opp for annonsøren, og vi fikk “Maa’ru, så Maarud”. Et budskap som utvilsomt setter Maarud i et bedre lys.
