mandag 10. februar 2014

Cornelius Cruys

Fil:Cornelius Cruys-col.jpg
Under åpningsseremonien  til OL i Sotsji før helga var det en kavalkade over høydepunkta i Russlands historie. En ikke ubetydelig del av innslaget var viet tsar Peter den store, og det ble ganske riktig sagt at han bygde opp den russiske marinen. Det de norske kommentatorene dessverre ikke sa noe om, var den avgjørende rolla stavangergutten Nils Olsen - bedre kjent som admiral Cornelius Cruys - spilte i dette arbeidet.

Nils Olsen ble født i Stavanger rundt 1655 og tok hyre på et nederlandsk skip i 14-årsalderen. Etter hvert tok han navnet Cornelius Cruys og slo seg ned i Amsterdam. Han livnærte seg blant annet som skipsbygger, karttegner og skipsfører, og på den måten fikk han stor innsikt i alt som hadde med skip og skipsfart å gjøre. 

Peter den store ville gjøre Russland til ei stormakt. For å klare det, trengte han en marine, og for å få det trengte han hjelp av de som kunne sjøfart best: nederlenderne. Derfor reiste han til Nederland i 1697. Noen av Cruys' rivaler foreslo at han kunne være rett mann for jobben - ikke så mye fordi de beundret ham, men vel så mye for å bli kvitt ham. Russland ble tross alt sett på som noe mellom Europas bakgård og Helvetes forgård, så sjansen for at han skulle komme levende tilbake, vurderte de nok som liten.

Cornelius Cruys gjorde derimot stor lykke i Russland. Over natta gikk han fra å være underekvipasjemester av 3. rang ved det nederlandske admiralitetet til å være viseadmiral i den russiske flåten, som riktignok ikke eksisterte ennå. Oppdraget var jo å bygge opp nettopp den flåten. Det gjorde han og ble en av tsarens nærmeste medarbeidere. Han var øverstkommanderende i Østersjøflåten og bidro sterkt til at Russland nedkjempet svenskene ved Poltava i 1709.

Cruys ble i Russland til han døde i 1727 til tross for at han hadde flere fiender som prøvde å stikke kjepper i hjulet for ham. Han ble blant annet Russlands første admiral, og han var borgermester i Taganrog.

I debyen Stavanger har Cornelius Cruys fått både ei gate og en statue, men han er lite kjent blant nordmenn. Historia om den fattige stavangergutten som ble tsarens høyre hånd er spennende lesing. En kortversjon finnes på Norsk biografisk leksikon, men den som vil fordype seg mer, kan kose seg med Torgrim Titlestads biografi Tsarens admiral (1999).

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar