Far si hemmelegheit

For nokre dagar sidan fann eg ei lita skattkiste på internett, nemleg Nasjonalbiblioteket si elektroniske boksamling. Her kan ein søka på fritekst og få treff i både bøker og artiklar m.m. i elektronisk format. Faktisk er fleire tusen bøker skanna, nokre av dei også av nyare dato. Det var gjennom eit søk her at eg oppdaga far si hemmelegheit.

I sin ungdom var far fotballkeeper. Det var absolutt inga hemmelegheit. Gamle lærar Strøm sa ein gong han kom inn på fotball i kristendomstimen at Årdal har hatt tre gode keeperar: Kjell Skår, Jarl Sie og Olav Ullestad - altså far. Søstera mi er den einaste i familien som har sett far i aksjon i målet. Det var oppvisingskamp, og måla rann inn, så far stod stort sett bokstavleg talt i målet og plukka ut ballar. Søstera mi kjem aldri til å skriva under på Strøm sin påstand.

Det har aldri vore mykje snakk om denne fotballkarrieren, kanskje av naturlege årsaker. Kort oppsummert visste eg at han spelte for Årdal, Hjelm og Sola, og dermed var det ikkje så overraskande når søket ga treff med Sola. Det dreidde seg om ei jubileumsbok for Sola Idrettslag der far var med på eit lagbilete. Til alt hell var boka digitalisert, så eg fekk sett biletet og lest teksten: "Laget som ble kretsmestere i 4. divisjon 1959/60". 

I over 50 år har altså far tagd om at keeperkarrieren kulminerte i eit kretsmesterskap. Det må vel vera rapporteringsplikt om slikt når ein har to fotballgalne søner?

Sykehus og rettskriving

I et tidligere innlegg har jeg vært inne på at norske sykehus er flinkere i medisin enn kommunikasjon. Dessverre er de heller ikke så flinke i grammatikk og rettskriving, viser det seg. Bildene nedenfor er fra én og samme korridor ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Når slike feil kombineres med legers håndskrift, er det jo lett å forstå at kommunikasjonen kan gå litt skeis til tider. 

Er dette en advarsel?

Hvor mange eksemplar er dette sengeteppet vevd i?

Dette kan bare en trønder ha skrevet.

Sveriges bodskap til Europa

For nokre dagar sidan skreiv eg om Sara Vargas song i den svenske Grand Prix-finalen, "Spring för livet". Ikkje uventa nådde han ikkje opp i finalen i kveld. Vargas ettertenksomme tekst om konemishandling måtte sjå seg grundig slått av denne bodskapen:

 I will be popular [...] My body wants you, girl. I gonna get you when I'm popular.

Det var mykje rart i finalen, og svenskane gjorde det enkelt: Dei valde han fjortisjentene syntes var søtast. Han heiter Eric Saade (uttalt med to a-ar) og vann med songen "Popular" - ein vaskeekte, platt plastic-fantastic. Det gjekk med andre ord "käpprätt åt skogen".

Den som vil, finn sikkert songen på YouTube. Her blir han i alle fall ikkje posta...

 

Kamel, påfugl eller fiskegud?

Etternavnet mitt, Ullestad, er ikke så vanlig. I følge Statistisk sentralbyrå er vi 214 Ullestad-er, og vi stammer alle fra én av to Ullestad-familier: den på Voss eller den i Årdal i Ryfylke, der jeg kommer fra. Men hva betyr navnet? 

I bokverket "Norske Gaardsnavne" (1897) kommer arkeolog, historiker og filolog Oluf Rygh med en ganske kreativ forklaring. Han tar riktignok utgangspunkt i navnet på Voss, men slår litt eplekjekt fast at navnet i Årdal trolig har samme opprinnelse. Rygh sier (litt fritt sitert - originalen kan du lese her):

Navnet kan sannsynligvis forklares av mannsnavnet Ulfaldi, et oldnorsk ord som betyr kamel. Det er egentlig det samme ordet som elefant, men i germanske språk er betydningen forandret. Ordet har sikkert kommet sørfra, men er visstnok temmelig gammelt i språket. Som kallenavn har det en parallell i det fremmede paí, som betyr påfugl.

Til dette kommenterer forfatteren av bygdeboka for Årdal, Sigurd Eikeland, tørt: "Dette var slik ekspertane ser det. At ekspertar kan ta feil, er ei anna sak."

Det er selvsagt mulig at en mann som bosatte seg på Voss for mange hundre år siden, ble kalt kamel, elefant eller påfugl på grunn av hvordan han så ut, og at gården derfor fikk navnet "kamelstedet", "elefantstedet" eller "påfuglstedet". Men sannsynlig...? Hvor mange på Voss visste hvordan kameler, elefanter og påfugler så ut på den tida? Og hvor sannsynlig er det at to gårder på ulike steder skal få samme navn på denne måten?

Oluf Ryghs store feil var at han aldri var på gården Ullestad i Årdal. Da hadde han nemlig sett at gårdsnavnet helt sikkert har en mye lettere og vanligere forklaring. Norske stedsnavn kommer ofte fra navn på personer (gjerne den første som bosatte seg på stedet) eller guder. Ullestad kommer nok fra et gudenavn.

Hadde Rygh reist til Årdal, hadde han sett at gården ligger ved elva Ulla. Og det er sannsynlig at elva har navnet etter den norrøne guden for blant annet fiske, som het Ullr. Navnet på gården Ullestad i Årdal i Ryfylke betyr dermed noe sånt som "stedet ved elven til fiskeguden Ullr".

Da jeg studerte nordisk for snart 20 år siden, nevnte jeg Ryghs forklaring og min teori til en av foreleserne, navneforsker Inge Særheim. Han ga meg full støtte, og da han ga ut "Stadnamn i Rogaland" i 2007, ble Ullestad forklart med fiskeguden, og ikke med kameler, påfugler eller elefanter.

Spring för livet

I helga snubla me innom ein av dei svenske delfinalane i Melodi Grand Prix, eller Melodifestivalen som det heiter der i garden. Der varta Sara Varga opp med eit høgst uvanleg og veldig bra Grand Prix-bidrag, songen "Spring för livet". Det er ei tung vise  om mishandling i parforhold. Bodskapen er klokkeklar, og framføringa understrekar teksten på eit fenomenalt vis.

I Grand Prix er det eitt av to: hjerte-smerte eller krig-og-fred-og-sånn. Her er ein artist som bruker scenen til å formidla noko som på eit heilt anna vis treff einskildmenneske blant lyttarane, og det er mykje vanskelegare enn å synga om generelle verdsproblem som folk i varierande grad greier å ta inn over seg på eit individuelt nivå. Varga seier at ho skreiv songen for å hjelpa  andre, og det trur eg ho lukkast bra med. Svenske organisasjonar mot vald i heimen vil aldri nå ut på same vis med kampanjane sine som Varga gjer med denne enkle songen i eit av dei mest populære TV-programma i landet. 

"Spring för livet" gjekk vidare til hovudfinalen på laurdag, men han vil nok dessverre ikkje ha noko å gjera i den internasjonale finalen, i og med at folk flest i Europa ikkje kan svensk. Og om ein ikkje forstår teksten, blir det berre ei lita vise utan sceneshow. Det blir nok ikkje spektakulært nok. Sara Varga skal likevel ha mycket väl godkänd for dette - kanskje det beste eg har sett i Grand Prix-samanheng.