Firmagampen

Substantiv + substantiv = ett ord. Dette er en enkel og absolutt regel i norsk. Derfor heter det lommebok og bordlampe, og ikke lomme bok eller bord lampe. Likevel skriver veldig mange - og stadig flere - slike ord som to ord. Ofte får PC-bruk og retteprogrammer skylda for at sånne feil er så vanlige, men jeg tror at en god porsjon sløvhet også spiller inn. Vi som er over 30 skrev tross alt disse ordene helt perfekt før PC-ene kom.

Søketjenesten Bedriftsøket, som stadig reklamerer på TV, har tilsynelatende full kontroll og setter substantivene sammen til ett ord. Men - og det er et stort men - bedrift trenger en fuge-s når det er første ledd i en sammensetning. Det heter bedriftsleder, bedriftsregnskap og - ikke minst - bedriftssøk.

Klassiske bedriftsøk/firmagamper. (CC: neenahhistory)

Et bedriftsøk er noe annet. Det er et bedrifts-øk, altså en sliten, gammel hest som jobber for en bedrift, noe som var et langt vanligere syn før 2. verdenskrig. Da hadde mange bedrifter behov for øk til varetransport, bl.a. bryggeriene, som på bildet. Sammenhengen mellom internett og øk er derimot ikke åpenbar, i alle fall ikke for meg.

Nå er det selvsagt mulig at firmaet driver med mer enn jeg vet, for eksempel utleie av øk til å kjøre barna rundt i kjerre på firmapikniker eller en hestekurértjeneste for bedrifter, og i så fall er jo faktisk navnet ganske bra. 

Hvis de derimot driver bare med søketjenester på internett, er det i beste fall innovativt å kalle firmaet for Bedriftsøket, eller Firmagampen, som vi kaller det hjemme hos oss. For det er faktisk det samme.

Stikket

Eg ligg sjuk på sofaen, og når ein ligg sjuk på sofaen, kan ein tenka på mykje. Til dømes på sjukdom og sjukehus. Mi erfaring med norske sjukehus er at dei er flinke i medisin, men at dei har litt å gå på når det gjeld informasjon.

I 6-8 årsalderen var eg ein liten tur på Rikshospitalet. Det var litt langt å reisa åleine til Oslo, så far var med og tok inn på hotell. Ein morgon kom to sjukepleiarar med blodprøvevogna. Eg var ikkje spesielt glad i å ta blodprøvar, ikkje minst fordi årene mine har ein tendens til å kamuflera seg ved synet av sprøyter. Dermed blir "berre eit lite stikk" gjerne til 3-4 stikk. Greitt nok nå, men ikkje då eg var 6-8 år.

Eg ga grei beskjed: Det blei ikkje aktuelt å ta nokon blodprøve før far kom. Det var naturleg nok ikkje pleiarane innstilt på. Fuglane visste når far kom, og pleiarane hadde mykje blod å hausta. Det oppstod ein "situasjon", og eg begynte vel å bli litt krakilsk etter kvart. Plutseleg tok saka ei ny vending. Det var då ei av pleiarane sa: "Det er jo berre eit lite stikk i fingeren." Og det var akkurat denne informasjonen dei skulle gitt med ein gong. Eg hadde jo ingenting imot små stikk i fingrane. Eg sette meg til rette, strekte ut fingeren, og ho stakk.

Og i same sekund kom far inn døra.

Japan fortsatt verdensmester

Japan er fortsatt verdensmester i fotball etter 3-2 over Qatar på fredag. Det dreier seg om det uoffisielle verdensmesterskapet, må vite. Fullstendig meningsløst, selvsagt, men veldig morsomt.

Dette "mesterskapet" følger samme prinsipp som VM i proffboksing, og hver kamp som involverer den regjerende mesteren er en tittelkamp. Mennene bak idéen startet med tidenes første landskamp, mellom England og Skottland i 1872. Den endte uavgjort, men i neste kamp vant England og ble kronet til verdensmester - om enn over 120 år senere. I neste kamp vant Skottland tittelen tilbake, og slik gikk det slag i slag til Nederland tok tittelen fra Sverige i 2008, over 800 kamper senere. Der slutter oversikta på RSSSFs side, så jeg måtte ta saken i egne hender.

Nederland tapte ikke før VM-finalen - den ekte - i Sør-Afrika, da Spania altså ble både offisiell og veldig uoffisiell verdensmester. Det gikk derimot bare en måneds tid før de tapte for Argentina, som igjen ble dukket av Japan. Og etter å ha holdt stand mot Sør-Korea, Jordan, Syria og Saudi-Arabia, var de klare for ny tittelkamp mot Qatar, vertskapet for VM 2022, i Doha på fredag. Japan greide altså brasene, og blir nå utfordret av Montenegro i mars.

Qatar derimot føyer seg inn i lista over land som aldri har vunnet en tittelkamp i det uoffisielle verdensmesterskapet. Norge er også på denne lista - med 11 mislykka forsøk, sist mot Nederland i 2009. Av fotballstorheter som derimot har vært uoffisielle verdensmestere, finner vi Georgia (2007), Angola (2005) og De nederlandske antiller (1963).

Kalkulator-fotball

I Adressa i dag kan me lesa at Rosenborg er det 86. beste fotball-laget i verda. Det er International Federation of Football History & Statistics (IFFHS) som har funne ut dette. Slikt er sjølvsagt berre leik med tal, noko som blir understreka av at RBK ligg nede på 101. plass på UEFA si ranking over europeiske lag. Spørsmålet er berre korleis ein leikar med tala, og det kan ein gjera på mange kreative måtar.

På heimesidene til Rec.Sport.Soccer Statistics Foundation (RSSSF) finn ein mange fiffige, fantasifulle og flaue forsøk av statistikkfreakar på å kåra den beste klubben på tvers av landegrensene, mellom anna "A European Club Ranking", "And Another European Club Ranking" og "And Yet Another European Club Ranking". Det mest interessante forsøket er Marcelo Leme de Arudas si matematiske verdsranking. 

Han kritiserer at alle andre rankingar er basert på "I think"-metoden. Sjølv baserer han seg på rein matematikk - og sjølvsagt ein "I think"-faktor. I utrekninga prøver han å justera for kor vanskeleg det er å vinna nasjonale titlar i dei ulike landa, og for kor gode dei ulike fotballnasjonane faktisk er. Og dermed kan han samanlikna seriemeisterskap i Colombia og Belgia, og Champions League med Copa Libertadores. Tanken er like artig som utrekninga er komplisert. Viss Aruda har ein jobb der han kan bruka like mykje kreativitet og energi på å løysa problem av typen klimaendringar eller fattigdom, burde me vera i trygge hender. Det er forresten argentinske Boca Juniors som er rangert på topp. Poengsum: 30 895,42!

Som sagt: Leik med tal. På same vis som den viktigaste rankinglista i fotballverda - FIFA-rankinga - er leik med tal. Ingen med vettet nokonlunde intakt har vel oppriktig meint at det norske herrelandslaget var nest best i verda i oktober 1993, slik FIFA påstod. Like lite som at Rosenborg er nummer 86 i verda. I 1996 fann den unge matematikaren Eskil Aasmul ut nøyaktig korleis FIFA leika med tala, og dermed korleis ein kunne manipulera seg til topps på lista. Det likte FIFA veldig dårleg. På bakgrunn av kjennskapen sin konkluderte Aasmul i 1999 med at det med tanke på rankinga ville vera ein fordel for Noreg å ikkje spela fleire kampar det året. Eit friskt forsøk på å ta "best utan ball"-dogmet eit skritt vidare, til "best utan kamp".

Sjølv er jo eg fullblods fotballstatistikar, og denne teksten er steinkasting i glashus. På heimesida mi har eg nemleg lagt ut ei ranking over dei 50 beste klubbane i Noreg, basert på serie og cup dei siste fem åra. Som alle likesinna er eg sjølvsagt overbevist om at mi liste er den ultimate. Topp 10 på lista er:

1. Rosenborg, 2. Stabæk, 3. Vålerenga, 4. Tromsø, 5. Brann, 6. Viking, 7. Lillestrøm, 8. Odd, 9. Fredrikstad, 10. Molde.

Heile lista, samt utrekninga, finn du her.